Skrevet av Erik Krogdahl

Lysefjorden Inn – Mitt første ultraløp

Etter å ha stått på venteliste i noen uker fikk jeg melding om at jeg var kommet med. Da begynte mange tanker å komme. Vil jeg klare dette? Var formen god nok? Hvilke sko skal jeg løpe med? Hvilke klær skal jeg løpe med? Hva skal jeg ha i sekken? Hvordan var løpsforholdene? Riktignok har jeg de siste årene løpt mye, men kun noen veldig få korte treningsturer i terreng. Jo. Dette må jeg kunne klare. Andre har jo klart det før meg.

Turen inn til starten på Oanes Kai.

Lysefjorden InnFerjen fra Arsvågen til Mortavika gikk kl 5.20. Det gikk også en ferje 3.45. Når jeg la meg kl 22 fredag kveld bestemte jeg meg for å ta ferja kl 5.20. Da ville jeg akkurat rekke oppmøte på Lauvvik kai kl 7.00 før ferjen videre til Oanes kl 7.45. Jeg våknet imidlertid kl 02.40. Der og da bestemte jeg meg for å ta 3.45 ferja. Greit å ha litt god tid. Kom frem til Lauvvik kl 05.50. Der var det allerede flere løpere som lå og sov i medbrakte telt. Etter hvert kom flere og flere løpere til. Det regnet og stemningen var spent og spesiell. På dette tidspunktet hadde jeg fått i meg godt med mat og drikke og fått pakket løpesekken. Var fortsatt litt usikker på skovalget men bestemte meg for å starte løpet med mine vanlige løpesko mens jeg la Inov8 XTalon 212 i løpesekken. Småsnakket litt med de andre løperne. Ferjeturen fra Lauvvik til Oanes gikk fort. Etter å ha stått i en litt lang dokø var jeg klar til start 2 min før startskuddet gikk.

Starten

IMG_7399 Hadde ingen plan i forhold til utgangsfart annet enn å starte veldig forsiktig. De første 7 km før terrenget begynte gikk på asfalt i svak oppoverbakke. Farten min lå litt under 6 min pr km. En del av løperne var mye mer offensive og lå langt foran. Ble ikke påvirket av dette. Dette løpet var kun en konkurranse mot meg selv. Tiden var ikke i fokus. For meg handlet det om 3 ting. Det å klare å fullføre, ha god løpsopplevelse og klare å nyte den fantastiske naturen underveis.

Etter 7 km gikk løpet over i terreng. Bratt oppover. Jeg bestemte meg da for å bytte sko. Terrengskoene Inov8 satt som et skudd og jeg valgte å beholde disse skoene på resten av løpet. Sett i ettertid burde jeg nok ha byttet tilbake til vanlige løpesko når det var 15-16 km med asfaltløping på slutten. Inov8 er gode i terreng men absolutt ikke gode på asfalt!

Oppover mot Prekestolen

Fant en fin flyt i terrenget i bakkene opp mot Preikestolen. Fikk ikke sett utsikten fra denne, da vi skulle en annen vei. Kroppen føltes veldig god på dette tidspunktet. Kunne sikkert ha løpt litt fortere men valgte å løpe litt forsiktig i et litt vanskelig terreng med mye steiner og røtter. Etterhvert gikk turen ned mot Bratteli. Her ble jeg løpende veldig forsiktig og litt nølende. Var også usikker på veivalget noen steder og valgte å stoppe opp å spise litt og vente på løpere som kom bak for deretter å følge disse. Mistet litt av løpsrytmen og klarte ikke å følge tempo deres. Igjen var jeg nok litt hemmet av å ha trent altfor lite i terreng. Løp igjen alene og etter en stund ble jeg igjen usikker på et veivalg. Stod et par minutter og ventet på om noen kom bak. Ingen kom. Jeg tok derfor et valg med hensyn til retning (det var heldigvis riktig). Hadde nå løpt ca 22 km. Første matstasjon var på Songesand etter 26-27 km. De siste 2-3 km dit var jeg ikke helt forberedt på. Her måtte en forsere et stort steinras. Svære steiner å klatre over. Konsentrasjonen var på topp. Et lite feiltrinn her ville vært kritisk i forhold til skade. Kom til matstasjonen etter å ha brukt 4 timer og 45 minutter. Kroppen og beina kjentes gode. Brukte litt for lang tid på matstasjonen. Etter å ha løpt mye alene var det kjekt og sosialt å prate med løpere. Fylte opp flaskene, spiste litt sjokolade og litt banan og var klar igjen.

Videre oppover.

IMG_7428Etter passering Songesand gikk turen videre oppover på asfalt. Tok her igjen flere som sleit med vonde bein. De halvveis gikk og løp. Et par hadde også tatt staver i bruk (dette var noe jeg overhodet ikke hadde vurdert av utstyr). I dette partiet og oppover den neste timen hadde jeg en veldig god løpsopplevelse. Følte meg sterk og fin og var veldig positiv og offensiv i tankegangen. Etter hvert ble mer og mer av stien oppover preget av rennende vann. Skoene var gjennomvåte og partier med elver måtte forseres.

Den store elven

Plutselig så kom den. Den store elven (hadde lest om den på forhånd men hadde glemt den ut eller trodd jeg hadde passert den litt tidligere). Fikk litt sjokk. Den var dyp. Gikk langt opp til lårene. 7-8 meter bred. Strømmen i vannet var kraftig. Stod i 10-20 sekunder og vurderte situasjonen. Men måtte jo over. Løypa fortsatte jo på andre siden. Jeg begynte å gå forsiktig. Det iskalde vannet gikk godt opp til låret. Jeg mistet balansen i den kraftige strømmen og falt uti. Ble dratt med noen meter men unngikk å få hodet under. Fikk etter hvert kontrollen og kom meg over. Frøys og var iskald, men hadde ikke noe tørt skift. Var bare å fortsette. Området som fulgte nå var mye våt myr. I tillegg var det vanskelig å orientere seg . Var alene og ble litt usikker om jeg løp rett. Etter hvert ble jeg tatt igjen av en. Prøvde å følge han men beina var nå så kalde at jeg hadde ingen mulighet. Når jeg kom til partiet med snø hadde jeg nesten ikke følelse i føttene. Var iskald. Var nå inne i den tyngste delen av løpet mentalt. Lengtet veldig etter litt bedre underlag. Traff på 3 utenlandske fotturister som heiet meg frem. Fikk litt inspirasjon av det og økte farten. Etter hvert kom jeg til en ekstrem bratt bakke som måtte forseres gående. Her hørte jeg noen som heiet langt opp fra fjellet. Det var siste checkpoint og matstasjon etter rundt 47 km. Kom meg etter hvert opp den drepende bakken og klatret over autovernet og inn på bilveien. Løp de siste 2-300m opp til matstasjonen. Fikk i meg litt mat og cola. Måtte skrive navnet mitt, men var så kald at jeg klarte bare å skrive fornavnet.

Nedover til Lysebotn og mål

Nå var det ca 15 km nedover til mål. Ser i ettertid at jeg burde skiftet fra terrengsko til vanlig joggesko her men gjorde ikke det. Når jeg løp nedover merket jeg smerter foran i lårene på hvert skritt jeg tok. Til å begynne med var farten over 6 min per km til tross for at det gikk nedover. Klarte etter hvert å øke tempo og var nede i rundt 5 min pr km. Ca 5 km fra mål så jeg en løper foran meg. Jeg så også på klokken at jeg med en god avslutning kunne komme under 9 timer. Mobiliserte nå en langspurt og med en siste km på rundt 4 min kom jeg inn på 8 timer 59 minutter og 5 sekunder.

I mål

IMG_7668+(640x427)Var en fantastisk følelse å komme i mål. Et utrolig tøft løp som ga en vanvittig mestringsfølelse. Gjorde godt med litt massasje og mye mat og drikke etter løpet. Resten av kvelden ble tilbrakt på Lysefjorden Turisthytte i god stemning og munter erfaringsutveksling med andre løpere. Et fantastisk løp og arrangement. Stor takk til løpsleder Willy Steinskog og hans gjeng for gjennomføringen. Tross kraftanstrengelsen ga dette mersmak. Satser på å stille på startstreken igjen i 2016. Da enda mer forberedt og med verdifull erfaring fra årets løp. Kvelden ble avsluttet med fyrverkeri kl 23.25. Dette fikk jeg ikke se men kun høre, da jeg lå utslitt under dyna med et smil om munnen og veldig fornøyd med mitt første ultraløp.

Foto: Olav Engen/Kondis

Bilder fra konkurransen

11391284_10152940645210808_2826887180024012476_n