Bryne triathlon 06.06.15

Bryne triathlon var en konkurranse med veldig bra startfelt ettersom dette var en konkurranse som var obligatorisk for hele landslaget. Dagen i forvegen hadde vært litt trøblete ettersom jeg hadde fått noe i hofta mi som ikke kjentes helt bra, og dagen før konkurransen da vi var ute og syklet, klarte jeg å falle, og landet hardt på den vonde hofta.. Dette var ikke den optimale oppladningen jeg hadde håpet på, men jeg var bestemt på å gjøre det beste ut av det, og gi alt jeg hadde i konkurransen.

Svømmingen startet bra. Jeg kom litt ut på siden av de andre, hvor det ble mye fighting om plassene. Jeg svømte bra og kom i en god rytme. Rundt bøyene ga jeg de i front noen meter, men på slutten av svømmingen klarte jeg å svømme meg opp igjen til Kristian, Jan Fredrik, Gustav og Casper. Jeg var 8 sekunder bak Kristian (som var først) opp av vannet.

T1 gikk veldig bra og jeg kom ut på sykkel på likt som disse 4 guttene.

Syklingen gikk veldig bra, og jeg lå som nr. 3 bak Gustav og Kristian. Dette var et non-draft løp. Det betyr at vi ikke fikk ligge på hjul, og det fører til at det er lettere å sykle i fra de andre. Tidlig på sykkel delen fikk de to i front en liten luke på meg og Casper. Vi klarte å holde denne luka som var på mellom 50 og 100 meter gjennom hele sykkel løypa. På slutten syklet vi veldig hardt og kom oss opp til fronten igjen. I den siste rundkjøringen kjørte vi rett frem ca. 100 meter før vi stoppet og lurte på om vi kanskje skulle inn til venstre i den rundkjøringen. Dette stoppet førte til at jeg faktisk ble førstemann inn i T2.

T2 gikk feilfritt og jeg kom ut på løp med Kristian noen sekunder før de to andre. De første hundre meterne gikk bra og jeg kjente ikke noe særlig i hofta, helt til den første nedoverbakken. Der fikk jeg det i hofta, og måtte gi slipp på de tre andre. Jeg løp ikke veldig hardt og tapte fort veldig mye til de andre. Da jeg kom rundt svingen etter undergangen var de vekke og jeg skjønte ikke noen ting. Dette var et kryss og jeg så det var skiltet bryne tri rett frem, så jeg løp bare rett frem, uvitende om at jeg plutselig var blitt teten! Jeg fortsatte bare å løpe og kom inn til sentrum alene. Jeg skjønte ingenting over hvor de andre var blitt av. Da jeg kom i mål fikk jeg vite at jeg var først, og at de andre hadde løpt feil. Var kanskje et taktisk lurt valg å slippe de andre 😉

Skrevet av Endre Espedal11393660_992423704125354_3453477455954493273_o